Distriktet Xincheng (新城区)
30,13 km² (tall fra 2019) · Areal 2019
Xincheng (新城区, Xīnchéng Qū) er den nordøstlige kvartbydelen av Xi'ans murby, og distriktet som mottar besøkende snarere enn å imponere på dem. Det dekker 30,13 km² — et tall fra 2019, og et av de minste av byens tretten distrikter etter areal. Distriktsstyret sitter i Xiyi Road (西一路街道), like sør for murens nordport.
To ting bærer mest av identiteten. Det første er Xi'an stasjon (西安站) på Huancheng North Road 44: alle vanlige sovevogn-, T-tog- og regionaltog utenfra Shaanxi går av her, noen minutters gang nord for muren. Det andre er Jiefang Road (解放路), den lange nord–sørlige handelsgaten fra klokketårnsområdet opp til stasjonsplassen — navnet ble endret til minne om Xi'an-hendelsen i desember 1936, og gaten fungerer fortsatt som vanlig handel snarere enn som en turistgate.
Resten er roligere. Yongxingfang, matgaten rett innenfor Zhongshan Gate (中山门, Lille Østport), og kunstområdet Dahua 1935 på Taihua South Road ligger begge i distriktet, og ingen av dem er med på standardruten.
Hvordan det faktisk er
Distriktet ser annerledes ut enn resten av murbyen, og det skyldes når det ble bygd. Øst for klokketårnet går gatene i et regelmessig rutenett, kjørebanene er brede, og fasadene lave og sammenhengende — Nybyplanen (新城计划) fra slutten av 1920-årene og begynnelsen av 1930-årene tegnet denne delen av byen etter moderne tegnerlinjer. Vest for klokketårnet får du smau, gårdsrom og brudne fasader i stedet. Skarpet over de fire kilometerne er det mest synlige ved Xincheng.
Jiefang Road er distriktets ryggrad, og det er virksom handel snarere enn spektakel: kjøpesenter, skobutikker, billige nudelkontorer, telefonreparasjonsboder og alt annet. Den er travel på den måten alle kinesiske handelsgater er det, ikke på den måten en severdighetskvarter er det. Vil du ha gamlebyens smau og matkultur, krysser du klokketårnet inn i Lianhu eller Beilin; vil du se hvordan Xi'an faktisk handler, er det denne gaten.
Det Xincheng gjør godt, er ankomst og avreise. Det bærer stasjonen, T-baneknuten på stasjonsplassen og en kort strekning østover til kunstområdet Dahua 1935. To ærlige advarsler. For det første er det ikke et kveldsmål — etter rundt 21:00 tynnes disse gatene ut, og maten verdt å gå til ligger vest for klokketårnet. For det andre er distriktet, på 30 km², lite nok til å krysse komfortabelt til fots; å behandle det som noe man må kjøre taxi for å nå koster mer tid enn det sparer.